Alminnelig gal

I den ville narkotiske natt hvor poemets umiskjennelige kåtskap sprer fuktighet
og grøde til kondomerte hannkjønns pulserende galskap, sitter levitanske
hore-engler med bena i kryss og fornekter dem tilværelsens formål.
En hallik bryter gjennom med slavisk trang til dop. Integrerte fillesamlere og
flaskepantere holder seg foreløpig i bakgrunnen sammen med kadetter, kvinnehatere,
transvestitter, genier, og andre demente folkefiender..

Hymne til sjøtang og grønn tære, østers og erotisk mat. Gi meg de gylne pærer,
fantastiske frukter fra eksotiske strender og palmer, fluorida og syngende aper.
Krystallkroner og safirer og nakne regnbuer. Å rømme, rømte, rømmer…
De lager vin av bønner, fluor av den varme horemanns besmittede sperma. Syfilis!
Syfilis! For evig dømt til galskap. En rutinert dranker og sersjant står puslet ved
at noen har vandalisert hans stjålne Porsche.

Ekstravagante! Deres kjever biter sammen over Deres tunge, og grønne dverger på stylter
står nedunder og fanger det dryppende blod i små gjennomsiktige krukker, og lagrer det
på fabrikker. Hva er det de bruker det til? Vi har rett til å vite. Og inn kommer frøken Rose, som alltid er i besynderlig godt humør, som alltid smitter andre med sin naive glede og lettsindige mine. Likevel er det noe som spør; hva er det jeg ikke forstår?