En affære

En riktig besværlig vind blåser seg for tiden gjennom våre gater. Det holdes på hatter og paraplyer svaier som flagg. Jeg fant alt dette fornøyelig, og ville ha mer. Så jeg søkte ut mot bryggene, hvor vinden uhindret kunne kaste havets bølger dit jeg stod.

Beklageligvis ble jeg snart ganske våt, og måtte søke varme. Imidlertid ville jeg gjerne hilse på Henrik før jeg fant ly. Altså; Nasjonalteatret.
På vei dit hen ble jeg oppmerksom en besynderlig scene: En urovekkende ung tigger satt opptil en skitten gatevegg, og hadde store problemer med å holde vinden fra å velte over pengekoppen. Når han igjen ville ha den til å stå, kom vinden igjen og tok den.
Jeg stanset, og betraktet nysgjerrig hvordan han grep problemstillingen. Det var for han uløselig.
”Hvorfor ikke bare holde på koppen?” spurte jeg i beste hensikt. Men da han ble meg oppmerksom, begikk han en utilgivelig frekkhet:
”Har du fem kroner til kaffe?”
”Hvis du fyller koppen med kaffe, vil ingen kaste penger i den.”
Han gjentok spørsmålet, så jeg fant frem pengepungen.
”Jeg har ti. Kan du veksle?”
Tiggeren så forskrekket på med. Han ble stum. Fant vel ingen svar i sin rådvillhet.
Jeg bannet tungt, ga han mynten og gikk.