Borgelig Drakt

Om man medregner omstendighetene rundt de nåværende anliggender i betraktningen, kommer det tilsyne en bravurital frekkhet fra ledelsens side. Ikke nok med at de betalet meg minstepris for et fysisk krevende arbeide, som opptar hele kvelden. De skal samtidig ha meg til så løpe rundt som barnepasser i et Selskap. Selskaper er som alle vet ikke mulig å snike seg usett til, med mindre man flyter inn i mengen som hvemsomhelst. Følgelig er det det jeg må gjøre. Men! det innebærer altså at jeg bekler meg i BUNAD! Denne Borgelige Drakt som mitt Kunstneriske sinn vokter seg for med frykt og avsky, dette plagg av symboler som romantiserer utdød nasjonalfølelse og nasjonalromantiske dyder. Æsj! Jeg nekter. Nekter. Jeg tar aldri på meg Bunad.

Sålangt min digtning tænder sind i brand, / sålangt går grænsen for mit fædreland.
H. Ibsen "Mit fædreland" (dikt i Morgenbladet 20. nov. 1894)